Klubbtur til Dovre

 

Cathrin lanserte en tanke om at klubben skulle ta seg en tur til Dovre og fotografere moskus pluss pluss. Ideen ble godt mottatt og vi ble 8 stk som ville være med siste helgen i februar. Vi bestilte hytter på Furuhaugli, hyttegrenda der Lina Kayser holder fortet.

 Foto: Cathrin

Et par dager før avreise, havnet den ene deltaker på sykehus med blindtarmbetennelse, 8 indianere ble til 7 og vi dro i litt spredd rekkefølge oppover til Dovre på fredagen. Da undertegnede (og Monica) kom til Furuhaugli, var alle de andre der allerede, og hadde rukket å tatt litt bilder. Pga Covid, hadde ikke Furuhaugli lov å servere mat og middag ble laget i de respektive hyttene. Men på kvelden fikk vi lov å bruke restaurantdelen, slik at vi kunne samles for hyggelig prat og litt planlegging for neste dag.

Vi gikk relativt tidlig til sengs, for vi skulle på moskussafari neste morgen … på truger må vite. Tidlig lørdag morgen, kjørte vi til et sted som kalles Grønnbakken. Der parkerte vi, gikk et par hundre meter til fots, før vi tok på oss trugene. Noen av oss var rimelig erfarne trugetraskere, mens enkelte aldri hadde hatt sine føtter på slike. Nydelig vær, ga en fantastisk påskefølelse, men melkesyre og sure hofter skulle etter hvert ta litt luven av oss. 2 stykker så seg nødt til å snu etter ca 2 kilometer. 5 pluss guide gikk videre. Ingen moskus i sikte ennå … og vidden var stor. Etter vel 4 kilometer, snudde ytterligere 2 stykker og vi var nå 3 pluss guide. Guiden sa at nå kunne ikke moskusen være langt unna og med relativt godt mot, fortsatte vi. Det skulle bli nye 2 kilometer før vi fant en fin flokk på 8-10 dyr. Guiden lot oss ikke komme nærmere enn 200 meter, som var en sikkerhetsavstand. Vi likte dette dårlig, men måtte bare respektere «reglene». Uansett et flott skue med fjell i bakgrunnen og rolige dyr. Vi ble der en halvtime før vi trasket oss ned igjen. Nærmere 12 kilometer på truger, setter sine spor, men opplevelsen, naturen, luften og været overtalte trøtte bein.

Foto: Knut Ivar   Foto:John  Foto:John

De 4 som snudde tidligere, fikk tatt noen fine uglebilder mens vi andre trasket i snøen på vidda. Kjente litt på misunnelse der, men det var lagt opp til uglefotografering på søndagen. Vi skulle alle få mulighet til å ta bilder av ugle. Lørdagen fortsatte i rolig tempo. Kjempekoselig å sitte samlet (med meters avstand) og prate løst og fast om foto og diverse opplevelser. Neste dag var det duket for uglefoto.

Foto:Marita    Foto:Cathrin

Lina Kayser og Roger Brendhagen tok oss med til et sted, ikke så langt fra Furuhaugli. Der skulle vi fotografere ugle(r). Josefine (som hun-uglen heter) var selvsagt ikke der hun skulle være, og det ble en liten halvtimes leting før vi så henne. Men så begynte moroa. Lina og Roger hadde med en liten pose med døde mus. Musen ble festet i en sen og kastet ut på et åpent område, slik at Josefine skulle få se den. Roger dro i senen for å skape bevegelse, og det gikk ikke lenge før Josefine satt i toppen av et tre… nært oss. Undertegnede er overhodet ingen fuglefotograf og det viste seg fort på LCD-skjermen. Masse uskarpe bilder for min del, når Josefine slo ned på den døde musen. Heldigvis fikk flere av de andre gode bilder av den angripende uglen.

Foto:John  Foto:John  Foto: John

Foto: John              Foto : Cathrin/Knut Ivar 

En ting kunne vi konkludere med, dette hadde vært en fantastisk tur. Veldig godt å være sammen (med litt avstand). Vi håper å få til flere slike turer og vi snakket allerede om ny tur til Døråldalen til høsten…Noen som vil være med ?

Foto:Thomas Foto:Monica