Ingen andre enn utfluktsgruppa møtte til denne utflukten... Ble det for spesielt? Vi håper på en ny start på nyåret, der flere møter til utfluktene... :) |
Endelig klar til å starte turen for alvor frå landemerket ved Hraunhafnartangi nord på Island - hoppar av entusiasme og glede. Foto på veggen: Trym Sannes. Foto: Arnold Hoddevik Interessert og konsentrert publikum. Foto på veggen: Trym Sannes. Foto: Arnold Hoddevik Vakkert og fargerikt landskap - menge spesielle og sterke farger. Foto på veggen: Trym Sannes. Foto: Arnold Hoddevik
Kart over Island med inntegnet rute
|
Torsdag 13.11. fekk ein flokk heldige vere med på ei fantastisk reise – til fots over Island, frå nord til sør. Trym Normann Sannes fortalte og viste bilder og film fra turen han la ut på sommaren 2014. Vi fikk et godt og engasjert innblikk i utfordringer, uventede hendelser, barske naturforhold, ensomhet på vidda, Islands ødemark og mye annet, som Trym måtte mestre undervegs fra Hraunhafnartangi på nordspissen av Island til Vik lengst i sør. Trym skildret reisen på en engasjerende, humoristisk og levende måte, understreket av slående bilder og filmsnutter. Det er mange hensyn å ta under planleggingen av en ekspedisjon. Den Islandske ødemarken kan være både ugjestmild og tøff, selv om sommeren. Trym planla nøye – ingen tilfeldigheter. M.a. registrerte han planlagt tid og sted hos Islandske myndigheter, og fikk med seg en nødpeilesender. Slik kunne han bli hentet eller reddet på kort varsel, om noe uforutsett skulle skje, enten skade eller naturkatastrofe. Noe av det første han oppdaget på Island, var at sekken var altfor tung. Det var med meget tungt hjerte han ga fra seg masse sjokolade, som elles kunne gitt god energitilførsel. Vann var også en stor utfordring. Væsketapet er stort under så store fysiske påkjennelser. På de Islandske kartene sto det avmerket hvor det fantes vann, men kartene var meget gamle, og flere av kildene hadde tørket ut. Bare en sprukken leirflate var igjen der det skulle vært en livgivende vannkilde. Mange steder var landskapet dekket av spisse, skarpe steiner og lavabergarter uten noe særlig vegetasjon. Dette viste seg å være hardt og delvis litt farlig å gå på. Stødige sko med god ankelstøtte kom godt med i disse områdene. Andre steder var det et tynt sandlag over bergknausene – ikke mye feste for teltplugger. Første natta i teltet resulterte i at teltpluggene ble revet opp av vinden, og Trym ble liggende å kave i et flagrende telt. Teltet ble så forankret ved å legge store steiner over pluggene. Dette gikk bra lenge, men en natt hadde teltduken gnagd mot en skarp sten, og det ble en 40 cm lang flenge i teltduken. Nå var gode råd dyre. Det var fortsatt mulig å bo i teltet, men han risikerte større skader hvis ikke hullet ble reparert. Heldigvis kom han frem til en slags turisthytte, der noen hjalp med å sy sammen teltet igjen. Elvene var også en utfordring, strie og delvis dype strømmer. Et sted han kom til, viste at der var hjulspor ut i elven og opp på den andre siden. Der burde det være mulig å vasse over, men nei – altfor dypt – hva slags biler hadde disse menneskene. I nærheten var der likevel såpass at det var mulig å krysse elven. En morgen var Trym i et leit knipetak. Han hadde satset på å overføre bildene fra minnekort til en ekstern disk koblet til en liten datamaskin, men en dag sluttet overføringskabelen å virke. Nok en gang var gode råd dyre. Hvordan få tatt flere bilder, når alle minnekort var fulle? Han var langt fra folk – midt i ødemarken, og plutselig hørte han: «Hallo – anybody there?» Var det Gud som snakket til ham? Det var jo ingen mennesker der! Det var kanskje en engel – en engelskmann, som til overmål hadde en overføringskabel i reserve, og den passet. Mannen var dessuten så generøs at han ga fra seg den ene kabelen, så Trym kunne fortsette å ta bilder - makan. Trym fikk også kjenne på ensomheten. En dag med regn og kulde – alt var vått og kaldt – kjente kan seg meget ensom og nedslått. En videosnutt talte sitt tydelige språk. Mismotet sto ut av øynene. Da lagde Trym teater med seg selv i flere roller, og dokumenterte dette med en annen morsom video. Etterpå kunne turen fortsette med nye krefter og friskt mot. Et stykke nord for Landmannalaugar måtte ruten legges om. Årsaken var en murrende vulkan. Etter samråd med redningstjenesten valgte Trym en tryggere og mer tilgjengelig rute, i tilfelle noe skulle skje. Det var spennende å gå forbi Eyjafjallajokull, men den holdt seg rolig til etter Trym kom forbi. Etter ca syv uker hadde han endelig nådd sørspissen av Island, så mager at buksene som var passe før turen startet, nå måtte holdes oppe med tau, utslitte skosåler av alt det skarpe underlaget. Han kunne nesten ikke tro at turen var gjennomført, men videre var det bare hav så langt øyet rakk. Det var virkelig gjennomført. Denne turen blir IKKE den siste, og turen forandret for alltid hvordan han ser på ekspedisjoner. Han har fått et unikt innblikk i Islandsk natur, noen mennesker han møtte, som hjalp ham, vandret i landskap skapt av flammer og is, sett hvordan Islandske biler på kort tid kan bli sandblåst av sandstorm, osv. Der er så mange rike minner og mye lærdom å ta med seg fra turen. Med sin lune humor og variasjon i fremføringen fengslet han tilhørerne, som mange ganger fikk både smilet og latteren på gli. Det var også en fin innføring i målsetting, motivasjon og gjennomføring.
Tekst: Arnold Hoddevik Du kan finne mer om Trym Sannes ved å besøke nettsiden hans. |
Release the Light, gullvinnar i kreativ klasse og vinnar av spesialprisen Baashus-Jessen prisen for beste eksperimentelle fotografi. Foto: John Colbensen Sølv i klassen Fritt motiv gikk til dette herlige motivet fra Island, med isklumper på sort sandstrand av lavamasser. Foto: Monica Elise Vestre |
For få dagar sidan kom de individuelle resultatene fra NM i foto og film fra Norsk Selskap for fotografi. Tre av de gjeveste prisene gikk til medlemmer i vår klubb. I tillegg til dette fikk våre medlemmer hederlig omtale og antatt for så mange at Skodje fotoklubb kom på femte plass i poengsammendraget på landsbasis med 69 poeng, bare slått av vesentlig større klubber enn oss. Om kort tid regner vi med å få resultatet av NM for fotoklubber også, der hver klubb - stor eller liten stiller med 20 arbeid hver. Det likestiller store og små klubber på en bedre måte enn tidligere, så det blir spennende. Kort oppsummert er situasjonen for Skodje fotoklubb slik etter første runde. 1 gull, 1 sølv, 4 hederlig omtale og 40 antatte bilder – dessuten en spesialpris, Baashus-Jessen prisen for beste eksperimentelle fotografi. Vi var i alt 14 deltagere, som leverte 141 arbeider. 3602 arbeider ble levert inn til konkurransen, og 669 ble premiert, dvs premie, hederlig omtale og antatt.
Tekst: Arnold Hoddevik Her er utdrag frå resultatlister så langt det gjeld medlemmer i Skodje fotoklubb. Meir detaljar finst i listene på NSFF.no Spesialpris til Skodje Baashus-Jessen prisen for beste eksperimentelle fotografi går til John Colbensen, Skodje Fotoklubb for bildet Release the light.
2014. Norgesmesterskap i foto, Høst, Tema: Kreativt, 66 premierte arbeid
2014: Norgesmesterskap i foto, Høst, Tema: Natur, 92 premierte arbeid
2014: Norgesmesterskap i foto, Høst, Tema: Fritt motiv, 474 premierte arbeid
Sammendrag klubber og induviduelt på landsbasis - utdrag vår klubb
|