Skodje Fotoklubb fyller 5 år 8. april. Dette ønsker vi å markere med en jubileumsutstilling i lokalene til biblioteket på Gomerhuset. Om alt går etter planen blir det offisiell åpning av utstillingen 11. april, og den blir hengende i ca. en mnd. Planleggingen er i gang, så mer info kommer :)

Vi ønsker å vise bredden i klubben, og alle medlemmer som ønsker å være med på utstillingen kan sende inn 3 bilder hver. Bildene sendes i FULL størrelse til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Frist for å sende inn bildene er 20.februar.

Marit viser den populære bildeputa. Foto: Arnold Hoddevik

Også eit populært produkt vi kan bestille gjennom Sponland. Foto: Arnold Hoddevik

Kø ved ein av stasjonane. Foto: Arnold Hoddevik

Torsdag 4. desember var det duka for ein ny omgang med kreativ kveld, men vi fekk også besøk frå Sponland Foto i Ålesund, noko som skulle vise seg å innehalde ei positiv overrasking.

Marit frå Sponland Foto hadde med ei heil kasse med produkt vi kan bestille gjennom Fotoworld.

Konkurranseresultata vart denne gongen lagt ut før klubbmøtet. Tema i 3. runde var "Street", og jury var Trondhjems Kameraklubb.

Marit stakk av med seieren og har no ein ganske solid ledelse foran John som tok 2. plassen denne runda. 3. plassen gjekk til Malvin, 4. plassen til Kenneth og 5. til Geir. Geir og Malvin fekk i tillegg eit antatt bilde kvar.

Vinner av printet frå Sponland Foto vart Ingeborg. Gratulerer alle :)

For bilde/sammenlagtliste, sjå galleriet/forumet.

Tekst: Arnold Hoddevik

Foto: Geir Jartveit

Foto: Geir Jartveit

Foto: Synnøve Tveten Broum

Søndag kl 15 stod Bjørnøya i Haram kommune for tur. Halvøya er et gammelt kystfort, med mange bunkerser fra krigen. På forhånd annonserte vi at øya i tillegg til bunkersene har et rikt fugleliv, utsikt til Skjelten, båtliv, og er man heldig så kommer et fly eller to :)

Det er strålende sol og vi er 6 stk som har tatt turen. Men selv om øya er mye mer enn bare bunkerser, så er det nettopp i bunkersene vi ender opp.

Undertegnede hadde gleden av å være modell for Geir, med sin kreative fantasi og lyssetting. Når man skal se rett i kamera, være litt morsk og streng, og samtidig så spretter en mann med lommelykt opp og ned, hit og dit – bare fysikkens lover gjorde at han ikke gikk på veggene for å få lyset akkurat slik han ville – så må man le litt :)

Egil er jo en ettertraktet modell, men plutselig så vi bare støvskyen etter bilen i full fart retning Ålesund. Lommeboka var vekk. Om den har kommet til rette har vi ikke fått vite enda...

Vi hadde en fin tur til Bjørnøya i strålende sol, dog var vi for det meste inne :)

Hilsen Synnøve

Ingen andre enn utfluktsgruppa møtte til denne utflukten... Ble det for spesielt?

Vi håper på en ny start på nyåret, der flere møter til utfluktene... :)

Paprika i fart. Foto:John Colbensen

Kort fortalt går High Speed fotografering ut på å fryse en bevegelse. Dyr i farta, ting som faller ned i vann, dråper, hopp osv. Er vel egentlig bare fantasien som setter begrensningene her også... :)

Innlevering via NSFF som vanlig. Maks to bilder hver, og 2400 piklser lengste side. Lykke til :)

Borgund kirke med alleen opp til kirka. Foto: Liv Inger Natvik

Abstrakt Borgund kirke. Foto: Liv Inger Natvik

Søndag kveld den 9. november hadde utfluktsgruppa planlagt utflukt til Borgund kirke og kirkegård. Dette var det tydeligvis liten interesse for, siden ingen møtte opp.

Liv Inger og Synnøve hadde lagt ned masse arbeid i planlegging, og klarert med rette vedkommende at vi kunne få lov å fotografere på gravstedet og rundt kirka.

Forholdene lå godt til rette, men utfluktsgruppa ble ganske alene om blinkskuddene i Borgund denne kvelden.

Tekst: Arnold Hoddevik

Endelig klar til å starte turen for alvor frå landemerket ved Hraunhafnartangi nord på Island - hoppar av entusiasme og glede. Foto på veggen: Trym Sannes. Foto: Arnold Hoddevik

Interessert og konsentrert publikum. Foto på veggen: Trym Sannes. Foto: Arnold Hoddevik

Vakkert og fargerikt landskap - menge spesielle og sterke farger. Foto på veggen: Trym Sannes. Foto: Arnold Hoddevik

Varm damp fra jorden. Foto: Trym Sannes

Endelig fremme. Foto: Trym Sannes

Kart over Island med inntegnet rute

Torsdag 13.11. fekk ein flokk heldige vere med på ei fantastisk reise – til fots over Island, frå nord til sør. Trym Normann Sannes fortalte og viste bilder og film fra turen han la ut på sommaren 2014. Vi fikk et godt og engasjert innblikk i utfordringer, uventede hendelser, barske naturforhold, ensomhet på vidda, Islands ødemark og mye annet, som Trym måtte mestre undervegs fra Hraunhafnartangi på nordspissen av Island til Vik lengst i sør. Trym skildret reisen på en engasjerende, humoristisk og levende måte, understreket av slående bilder og filmsnutter.

Det er mange hensyn å ta under planleggingen av en ekspedisjon. Den Islandske ødemarken kan være både ugjestmild og tøff, selv om sommeren. Trym planla nøye – ingen tilfeldigheter. M.a. registrerte han planlagt tid og sted hos Islandske myndigheter, og fikk med seg en nødpeilesender. Slik kunne han bli hentet eller reddet på kort varsel, om noe uforutsett skulle skje, enten skade eller naturkatastrofe.

Noe av det første han oppdaget på Island, var at sekken var altfor tung. Det var med meget tungt hjerte han ga fra seg masse sjokolade, som elles kunne gitt god energitilførsel. Vann var også en stor utfordring. Væsketapet er stort under så store fysiske påkjennelser. På de Islandske kartene sto det avmerket hvor det fantes vann, men kartene var meget gamle, og flere av kildene hadde tørket ut. Bare en sprukken leirflate var igjen der det skulle vært en livgivende vannkilde.

Mange steder var landskapet dekket av spisse, skarpe steiner og lavabergarter uten noe særlig vegetasjon. Dette viste seg å være hardt og delvis litt farlig å gå på. Stødige sko med god ankelstøtte kom godt med i disse områdene. Andre steder var det et tynt sandlag over bergknausene – ikke mye feste for teltplugger. Første natta i teltet resulterte i at teltpluggene ble revet opp av vinden, og Trym ble liggende å kave i et flagrende telt. Teltet ble så forankret ved å legge store steiner over pluggene. Dette gikk bra lenge, men en natt hadde teltduken gnagd mot en skarp sten, og det ble en 40 cm lang flenge i teltduken. Nå var gode råd dyre. Det var fortsatt mulig å bo i teltet, men han risikerte større skader hvis ikke hullet ble reparert. Heldigvis kom han frem til en slags turisthytte, der noen hjalp med å sy sammen teltet igjen.

Elvene var også en utfordring, strie og delvis dype strømmer. Et sted han kom til, viste at der var hjulspor ut i elven og opp på den andre siden. Der burde det være mulig å vasse over, men nei – altfor dypt – hva slags biler hadde disse menneskene. I nærheten var der likevel såpass at det var mulig å krysse elven. En morgen var Trym i et leit knipetak. Han hadde satset på å overføre bildene fra minnekort til en ekstern disk koblet til en liten datamaskin, men en dag sluttet overføringskabelen å virke. Nok en gang var gode råd dyre. Hvordan få tatt flere bilder, når alle minnekort var fulle? Han var langt fra folk – midt i ødemarken, og plutselig hørte han: «Hallo – anybody there?» Var det Gud som snakket til ham? Det var jo ingen mennesker der! Det var kanskje en engel – en engelskmann, som til overmål hadde en overføringskabel i reserve, og den passet. Mannen var dessuten så generøs at han ga fra seg den ene kabelen, så Trym kunne fortsette å ta bilder - makan.

Trym fikk også kjenne på ensomheten. En dag med regn og kulde – alt var vått og kaldt – kjente kan seg meget ensom og nedslått. En videosnutt talte sitt tydelige språk. Mismotet sto ut av øynene. Da lagde Trym teater med seg selv i flere roller, og dokumenterte dette med en annen morsom video. Etterpå kunne turen fortsette med nye krefter og friskt mot.

Et stykke nord for Landmannalaugar måtte ruten legges om. Årsaken var en murrende vulkan. Etter samråd med redningstjenesten valgte Trym en tryggere og mer tilgjengelig rute, i tilfelle noe skulle skje. Det var spennende å gå forbi Eyjafjallajokull, men den holdt seg rolig til etter Trym kom forbi.

Etter ca syv uker hadde han endelig nådd sørspissen av Island, så mager at buksene som var passe før turen startet, nå måtte holdes oppe med tau, utslitte skosåler av alt det skarpe underlaget. Han kunne nesten ikke tro at turen var gjennomført, men videre var det bare hav så langt øyet rakk. Det var virkelig gjennomført. Denne turen blir IKKE den siste, og turen forandret for alltid hvordan han ser på ekspedisjoner. Han har fått et unikt innblikk i Islandsk natur, noen mennesker han møtte, som hjalp ham, vandret i landskap skapt av flammer og is, sett hvordan Islandske biler på kort tid kan bli sandblåst av sandstorm, osv. Der er så mange rike minner og mye lærdom å ta med seg fra turen.

Med sin lune humor og variasjon i fremføringen fengslet han tilhørerne, som mange ganger fikk både smilet og latteren på gli. Det var også en fin innføring i målsetting, motivasjon og gjennomføring.

Tekst: Arnold Hoddevik

Du kan finne mer om Trym Sannes ved å besøke nettsiden hans.
Klikk her for å komme dit
Her er hva vi skrev på forhånd